år skal jeg feire påsken alene! Er egentlig litt overrasket over at jeg fikk lov, trodde egentlig at jeg skulle bli dratt opp på fjellet sammen med resten av familien. Det blir deilig å bare være hjemme, sove så lange du vil og bare slappe av. Vell det var i det miste det jeg trodde det skulle bli. For jeg har det egentlig ganske kjedelig her hjemme. Akkurat nå sitter jeg alene i det store huset mitt og hører på filmmusikken fra “Amèli” som fort byttes over til “Arcade Fire med, No cars go”
Når man sitter her får man veldig god tid til å tenke da. Jeg tenker veldig på hvor heldig jeg egentlig er. Ikke fordi jeg får være hjemme alene, men fordi jeg lever i en del av verden hvor jeg kan være venner med den jeg vil. Det er ikke slik at foreldrene mine nekter meg i å gå ut. Jeg har visse oppgaver jeg må gjøre i huset, men de er ikke store, likevel blir det slik at man klager litt. Jeg får til og med litt penger for oppgavene. Jeg føler meg bortkjemt og heldig. Man bør slutte å klage og heller være glad for det man har.
Skulle ønske jeg bodde på 50-tallet, da hadde man satt litt mer pris på livet tror jeg. Da hadde det vært superstas med en krone is, og på 17 mai kunne man spist så mange pølser og is man ville. Nå krever man så mye mer, hvis man ikke får den dyreste gaven i julegave er man missfornøyd. Slik har det blitt siden vi har så mye penger. Kan penger påvirke livene våres så mye? Da har ikke jeg lyst til å se hvordan denne utviklingen ender.
