I går kveld så jeg siste episode av den beste serien jeg vet om, altså “Six feet under”. Jeg har ikke ord for å forklare den følelsen jeg har nå. Etter å ha sett på 5 sesonger på 2 mnd merker jeg at denne serien bare har rett gjort meg av hengig. Som et narkotisk stoff. Nå sitter jeg her å lurer på hva jeg skal gjøre uten Claire, David, Brenda, Nate, Keith og ikke minst Ruth. Hverdagen min har blitt så preget av denne serien at nå er jeg helt nummen. Det er som om en viktig del av hverdagen min ikke eksisterer lenger.
Slutten på selve serien var veldig vakker, og trist. Jeg klarer ikke å tenke at nå er det slutt, det kommer ikke mer. Så jeg slutten av episoden om og om og om igjen. Jeg er en person som ikke får så lett tårer i øynene av serier/filmer/bøker, men denne serien er den første serien som jeg faktisk merket av tårene begynte å trille ned skinnet mitt.
Jeg har tre ord å forklare denne serien med: Vakker, Uforglemmelig og mesterverk.
